Kunsten med frukttrær

Kunsten av å dyrke frukttrær

Av Morten Bragdø.

Dyrkemetoder 

Det er etter min mening to dyrkemetoder som er aktuelle alternativer til tradisjonelle frukttrær med kroneform. Den ene er UFO, og den andre er KGB. Begge er de aller siste nyvinningene innen fruktdyrking, og er de dyrkemetodene som gir deg aller størst avling av 1.ste kvalitets frukt, og minst arbeid med vedlikehold. KGB bruker litt lengre tid på å sette mye frukt, men etter 3-4 året vil denne metoden begynne å gi mye. Hvis jeg skulle anbefale dyrkemetode etter fruktsdort for størst mulig avling av kvalitetsfrukt, så må det i prioritert rekkefølge bli slik:

Epler: Modifisert UFO, Espalièr

Pærer: Modifisert UFO, KGB, Espalièr

Moreller: UFO, KGB

Plommer: Modifisert UFO, KGB, Espalièr

Aprikos: KGB, åpen krone med 4-5 hovedgreiner, Espalièr

Fersken: UFO, åpen krone med 4-5 hovedgreiner.

Mandel: Åpen krone med 4-5 hovedgreiner.

UFO

Upright Fruiting Offshoot

Dyrkemetoden som er beskrevet under, UFO, ble først utviklet for produksjon av moreller.

De eldste prøvefeltene av denne metoden er nå 7 år gamle. Det er enkelt å lære, og det kan benyttes på mer enn moreller. Vi ser at profesjonelle dyrkere rundt om i verden benytter metoden direkte, eller litt modifisert i forhold til hvilken fruktsort man velger. I det følgende har jeg kopiert inn beskrivelsen fra morelldyrkingen, men her beskriver jeg avvikene som du kan treffe på når du dyrker epler, pærer, fersken eller plommer på denne måten. Epler og pærer kan ha litt vanskeligere for å sette like mange skudd som moreller, og samtidig beholde vekststyrken. Derfor kan det lønne seg å avpasse antall greiner oppover etter hvor god vekst du har på dem der du bor.  

Denne dyrkemetoden ble utviklet for at ufaglærte skulle kunne gjøre en større del av arbeidet på fruktplantasjer. Man fant raskt ut at metoden, ikke bare var kostnadsbesparende, men ga ufattelige avlinger med mindre problemer og bedre bær.

Med andre ord høres denne metoden ut som midt i blinken for folk som ikke har erfaring med fruktdyrkingssystemer, men som likevel ønsker seg store avlinger av de aller beste bær og frukt. Sannsynligheten for at det er deg som kunde, er temmelig stor😊

Normalt så tar det tre – fire år før du får et normalt formet frukttre i bæring. Med denne metoden vil du kunne høste noen bær allerede andre året. Og fra tredje året er du i nesten i full produksjon.  

La oss ta dette skritt for skritt, eller år for år.

1. året

Du handler frukttrær på godvår.no, og har mottatt barrotstrær som ser litt forskjellige ut, alt etter om du har bestilt epler, pærer, plommer, sydfrukter eller moreller. 

Til høyre under her ser du bilde av hvordan frukttrærne ser ut når du får de, i barrot.

Plant treet som vist på bildet under. Rigg deg med nødvendig lengde på espalièret. En stolpe i hver ende eller for hver 2,5m. En kraftig tråd av kunststoff (3-4mm) strekkes nederst ca 40cm over bakken og den øverste på ca 2 meter. På disse binder du bambuspinnene som vist på bildene.

Plant trærne med en avstand på 1,4 meter. Plant dem med toppen mest mulig mot syd, da unngår man eventuell solbrenning av stammen som bøyes. Da får du 7 bærende greiner stappfulle med moreller for hvert tre. Antallet kan du variere alt etter voksekraften, og om du dyrker epler, pærer, fersken eller plommer. Du ser at det neste treet da kan plantes litt inn under tuppen av det forrige treet. Du kan variere avstanden litt i forhold til lengden på trærne og antall skudd/knopper.

Du planter treet så raskt du kan etter at du har mottatt det. Om du er tidlig ute med plantingen (som er bra:) skal du imidlertid vente til sevjen går, før du begynner å bøye greiner. Første året skal du ikke bøye hovedgreinen helt ned til vaieren. La den peke litt oppover. Er det litt tykke greiner kan det være en fordel å bøye dem litt av gangen, slik at du ei gang i uken bøyer litt mer. Helt til du har formen. Er du uheldig og brekker ei grein, kan du du ta det helt med ro. Klipp et rent kutt under brekket og litt over en knopp, så kommer det ei ny grein der i løpet av sesongen.

For å få flere skudd opp fra det lange hovedskuddet langs den nederste tråden, skal du plukke vekk de knoppene som ikke treffer der de neste bambuspinnene står(nr.5, 6, og 7). Endeskuddet på denne greinen vil ha kraft nok i seg selv til å vokse.(så fremt du lar hovedgreinen peke litt oppover. Vent med å lede sisteskuddet oppover nr. 7 til det har blitt 30-40cm langt. De knoppene som skal vekk er dem som peker nedover, og rett ut til siden. Altså de som ikke senere med letthet kan bøyes opp til en av bambuspinnene. Husk å vente med å fjerne knoppene til du ser hvem som vil noe. Altså at det er nok knopper som bryter der du trenger dem.

Er det problem med knopper som bryter på riktig sted, kan du «notche» dem. Å notche betyr å presse bladet på saksen, eller kniven, gjennom barken en cm ovenfor knoppen du vil ha frem. Da vil sevjen konsentrere seg i knoppen og tvinge den til å bryte. Notching kan gjøres med en gang etter at du har plantet og bundet ned hovedskuddet.

Ut i juni, når knopper har blitt til blader og begynnende skudd, kan du beskjære som vist på bildet under. Utover sommeren er det bare å holde det med vann og sørge for bedet trærne står i er dekket med løv eller løv og jordbær for eksempel :) De skuddene som nå dannes på hovedgreinen skal få lov til å vokse, og i juli når veksten er avsluttet, kan du binde disse nye sommerskuddene opp langs bambuspinnene.   

De skuddene som ble bundet opp langs bambus nr. 1,2,3, og 4 har nå kommet med nye skudd i toppen, og kanskje noen nedover på greinene også. Skuddet i toppen skal, når veksten er avsluttet også bindes inntil bambuspinnen oppover. De greinene som dannes nedover disse greinene skal klippes over to knopper(blad), typisk når disse skuddene er blitt 15-20cm lange. Da vil det kunne dannes blomsteranlegg på de stumpene som står igjen.

Om du ikke har klart å starte på alle bambuspinnene første sesong, kan det komme av mange ting. Lite kraft i veksten første året er nokså normalt (før treet har ordnet med nok røtter). OM det kommer små svake skudd, eller noen tar helt av og danner veldig kraftige skudd som tar all kraften, kan du gjøre som jeg har vist på illustrasjonen helt øverst i saken. Skjær det kraftige skuddet ned til 10cm i begynnelsen av juli og vent på at det skal komme et eller to nye utover sommeren. Trenger du bare ett, fjerner du det svakeste skuddet. Er det derimot et svakt og tynt skudd som kommer skal du skjære det ned til en knopp(blad) eller to. da vil forhåpentlig et nytt og kraftigere skudd danne seg og vokse til.

Naturen er ikke alltid på vår bølgelengde, så derfor er det godt å alltid tenke, at det går så godt som det kan:)

2. året

I det andre året er det egentlig å fortsette som du lært under 1. året. Husk at du ikke skal la trærne bli lengre (få flere skudd oppover hen igjennom en hovedgrein). Hold de vertikale greinene fri for lange sidegreiner, og klipp toppene hver vår ca 1/3 under toppen. Klipp en cm over en knopp som ser ut til å ville noe i kommende sesong. Om noen skudd er tydelig kraftigere enn de andre, kan du skjære det ned til en svak sidegrein og la denne fortsette veksten oppover i et litt langsommere tempo.

Hver vår og høst dekker du bakken med litt egenprodusert kompost eller Ø-Kompost, og et 8-10cm tykt lag med løv. Når du rydder i eventuelle jordbær, som du har plantet som markdekke, dytter du løvet inn under og rundt dem. Samtidig som du gjør dette om våren blander du inn to doble never med L&HP-miksen vår. Få den litt ned i jorden under løvet samtidig som du også får blandet litt av løvet i jorden. Da klarer treet seg selv den sommeren også. Men ikke glem å vanne når det trengs. For å opprettholde en god nok naturlig vekst kan jeg ikke få understrekt nok betydningen av å benytte tilstrekkelige mengder av L&HP-miksen vår. I all vår forskning og etter all vår erfaring, er dette nøkkelen til et sunt frukttre som vokser naturlig kraftig, men som først og fremst gjør at trærne kommer godt og tidlig i bæring. Å bruke hønsegjødsel eller kunstgjødsel for å øke veksten vil lett kunne gi deg problemer i form av sykdommer og plager. Soppsykdommer, lus og stamme/fruktråte er nesten alltid en følge av gjødsling med slike lettopptakelige gjødseltyper.

3., 4., 5. året

I de påfølgende årene vet du hvordan det gjøres. Nå skal du bare ikke falle for fristelse om å få dem så høye som mulig. Klipp toppene på maks 2,5m og hold dem der i noen år. Da er det lett å plukke på morellveggen. Nederst kan du se en skjematisk fremstilling av hvordan det i teorien er ment å fungere.

Når det er gått noen år i full størrelse, ser man at de bærer litt mindre nederst. Da er det tiden for å skjære et skudd ned til hovedgreinen. Ta alltid bort det kraftigste skuddet. La det stå igjen 2-3cm, og vent til nye skudd danner seg. Når disse tydelig viser hvem som er kraftigst, kan du fjerne de andre med et rent snitt helt inntil(men ikke inn i) basis. På den måten holder du morellveggen ung i mange tiår. Men HUSK! Der er ingen regel om å fornye skuddene. Hvis der ikke er noe galt med frukten, ingenting galt med knoppene eller blomstringen, hvorfor skal du da fornye dem. Hvis alt er bra og du ikke fornyer dem, så vil ikke planten bli nødt til å gro nye skudd. Den energien kan heller legges i bedre frukt:)

Fersken er litt spesiell. Den bærer bare på ett års skudd. Derfor må man tenke at man skal ha lange og gode morgreiner som så skal sette unge ett års skudd. Når man dyrker fersken etter UFO-metoden skal de vertikale greinene ansees som hovedgreiner. Sidegreinene som vokser ut fra disse skal ikke beskjæres bort om sommeren. De skal gi frukt neste år. Så hver vår beskjærer man bort de greinene som bar i fjor. OM du bor slik til at ferskenene modner i august, skal du gjøre denne beskjæreningen da. I videoen under kan du se hva som menes med hovedgreiner og ett års skudd. Her ser man fersken dyrket etter «Åpen krone» metoden. Den viser tydelig hovedgreinene og hvordan man stimulerer til mange nye ettårige skudd hvert år i en slik treform. Man kan overføre dette til UFO-formen. Når fersken dyrkes etter UFO-formen er det viktig at hovedgreinen peker skråere oppover enn hva den gjør hos de andre frukttypene.