Levende jord, stueplanter og "hvordan"

Levende jord eller Ø-kompost, er sjelden vare blant «jord»produkter på markedet.

Dette er ikke en nyhet, dette er en kompostert jord som vi har benyttet som vårt førstevalg siden 1990 tallet.

- Morten Bragdø

Det er slik at når planter ber om mat, lekker de ut karbohydratstoffer (biokjemiske stoffer) gjennom røttene. Det er disse som lokker og fôrer de helt spesielle mikroorganismene planten trenger den dagen for å skaffe seg akkurat det mineralet, næringsstoffet eller aminosyren den trenger for å gjennomføre en oppgave i sin vekst. Disse sekundære biokjemiske stoffene er et produkt av fotosyntesen. Det er gjennom den at plantene kan produsere mange hundre forskjellige av disse livsnødvendige sukkerholdige biokjemiske stoffene.

For alle løvfellende hageplanter er det naturligvis helt i orden at de ikke har blader om vinteren. De har da også svært redusert rotaktivitet(øker med temperaturen og bladsprett om våren). Det er verre da med en rekke stueplanter som lever inne, og ofte under svært kunstige, og for planten vanskelige forhold. Fram til vi begynte å bruke Ø-komposten på stueplanter, hadde vi bare benyttet torvjord. Den er i utgangspunktet steril, så vi måtte hele tiden gjødsle plantene for at de skulle vokse. Likevel var det mange utfordringer som dukket opp, som skadedyr, brune blader, flekker.... og det meste av dette er egentlig uungåelig om man ikke har god nok luftfuktighet, lav nok temperatur, og godt nok lys. De fleste tropiske planter(som er de fleste stueplanter) er vant med temperaturen på 23-25 grader som i stuene våre. Men samtidig med en slik temperatur så er de vant med 10 ganger mer lys, og ofte 80-90% luftfuktighet. Ikke 30-40% som i stuene våre. Det er klart at det er konfliktfylt for en plante å skulle leve godt under våre stuelige forhold.

Plantene har flere mekanismer for å overleve vanskelige forhold, og for å tilpasse seg en evig søken etter nye leveområder. Som tidligere nevnt så er fotosyntesen viktig, og den står for rundt 95 % av en plantes energibehov. Når lyset er godt nok vil alle plantens funksjoner være aktive. Det vi virkelig ser dette på, er plantens påvirkning av jorden. Under gode lysforhold er røttene svært aktive og jorden blir raskt kolonisert av både røtter og en mangedobling av mikroorganismer. Dette er noe vi tydelig så under mikroskoperingen i forsøkene våre. Mikroorganismene befinner seg i størst grad rundt røttene til planten, i et område som kalles rhizosfæren. Det er de som gir planten de essensielle næringsstoffene som den ikke får fra fotosyntesen. Rotveksten, og regn ovenfra under gunstige forhold gjør at jorden blir porøs, og givende.

For blant annet å overleve, har planten en mekanisme som går under navnet ånding. Åndingen bruker karbohydratmolekyler(byggesteiner)for å holde liv i funksjonene om natten, og ved dårlige lysforhold. Fotosyntesen om dagen lager disse byggesteinene, mens åndingen bruker de opp når lyset er for dårlig. Alle planter har sin egen terskel/skjæringspunkt mellom fotosyntese og ånding. Det vil si punktet hvor planten bruker mer av oppsparte energikilder(karbohydrater/byggesteiner), enn den klarer å produsere i løpet av dagen. Dette er kritisk for mange plantearter som står inne i våre stuer om vinteren med dårlig lys. Når åndingen overstiger fotosynteringen, vil planten sakte men sikkert forbruke oppspart energi. Den redder seg, riktignok mer eller mindre kortsiktig, ved å bryte ned eget organisk materiale. Det vil for eksempel si blader. Den foretar hele tiden avveininger i forhold til hvordan den skal overleve. Det kan være den «tømmer»(relokerer næringsstoffer) i de nederste bladene slik at disse først får brune flekker, myke stilker... Det er et kjent syn for mange om vinteren.

Videre sier vi også at ved så lav rotaktivitet, bør man holde en nøytral fuktighet for å unngå råte, og likeledes for å unngå dehydrering(tørke).

Nå er det slik at at det er enorm forskjell på torvjord og kompostjord. Torvjorden kan ikke bli hard på overflaten, men den kan fordampe opp næringssalter til overflaten, fra gjødsel. Den kan tørke ut så det er vanskelig å vanne opp igjen, og den er egentlig bare et medium som planten kan holde seg fast i. Dette vet jeg fra mine første tyve år som planteskolemann og produksjon med forskjellige torvtyper og mengder av forskjellige næringsoppløsninger. Og derpå følgende bruk av giftstoffer.

Kompostjorden kan bli hard på overflaten, men den har ingen av de andre utfordringene. I hvertfall ikke om man bruker den riktig. Som alle vet så er det ikke åpen jord noe sted i naturen, med unntak av jordskredområder og rotvelter. Og ørkener. Jorden som ligger øverst hos plantene i naturen er kompostert plantemateriale. Akkurat som vår Ø-kompost for det meste består av. Derfor skal vi også tilstrebe et naturlig overflateskikt rundt planter vi dyrker, også i pottene til en stueplante. Det gjør vi ved å klippe opp forskjellig løv fra naturen og blader fra døde/gule blader på plantene inne, og blande inn dette i de øverste 2-3cm når vi potter om. Og så legger vi et 2-3cm livreddende løvlag rundt plantene oppå jorden. Noen vil kanskje si at dette ikke akkurat er «enklereblirdetikke», men dette kombinert med en gangs tilføring av LHP er nok til at du kun trenger å vanne dem resten av året. Det synes jeg er enklere enn alt jeg har gjort før med torvjord, ofte gjødsling, og sykdomsproblemer.