Paradoks

Det selges store mengder torv, bark, kunstgjødsel og sprøytemidler, uten at plantene har behov for noe ev dette.

I beste fall kunne torven vært benyttet til myrplanter, men hvem har dem i hagen?

Torv

Med unntak av myrplanter og noen sære tilfeller av planter som lever av andre, eller på andre planter, så er det ingen planter jeg vet om som lever naturlig i torv. Hvorfor sier ingen at plantene ikke trenger torv?  -  de gjør ikke det.

Jeg våger en påstand om at 90% av sekke ”jorden” som selges er minimum 80% torv. Pottejord – vekstjord – gartnerjord – priklejord – såjord – proffjord – rosejord – rhododendronjord  - alle er torv. Sågar elendig torv. Atpåtil den dyreste torven på markedet om man tar kvaliteten med i betraktningen.

Navngivningen av torv som jord er sterkt villedende.

Og tar man med i betraktningen at torven ofte representerer store våtmarksområder, kan man også lett se konsekvensene for naturmangfoldet i slike områder. I Tyskland er det avgift på bruk av torv i vekstmedier av den grunn.

Torven blir benyttet fordi den er lett å transportere, og fordi den lar oss tilføre de næringsstoffene vi vil i et ellers sterilt vekstmedie. På den måten kan man tilpasse torven til forskjellige planters næringsbehov. Den inneholder imidlertid også noen partikler som kalles kolloider. Disse kan til en viss grad holde på næringsstoffer i form av ladde ioner, som gjør den noe egnet som tilsats i lettere sandjord. Det hadde imidlertid vært mye bedre å tilføre litt leirjord og mye kompost i en slik jord.

Så hvorfor kjøper nesten ale mennesker torv, når det nesten alltid er levende kompostjord de trenger?

Bark

Bark er noe som naturligvis finnes på trærnes stammer,  men ellers finner man den i og rundt en rotvelt. Her ser man de første årene etter trefallet ingen tegn på vegetasjon, men så begynner pionerplantene å finne seg til rette. Geitrams og kattehale er to vanlige arter som tåler å starte sitt liv i bark. Etter noen år har disse forberedt grunnen godt nok til at også andre arter kan trives der det en gang var et barklag rundt en rotvelt. 

I våre urbane omgivelser er det ikke hver dag man ser ei rotvelt, så mange går derfor ukritisk til innkjøp av bark for å legge i bedene. 

Det reklameres med at bark hindrer ugress.  Det gjør at folk flest gjerne vil benytte den for å slippe luking. Det gir grunn til bekymring at de fleste av oss således ofrer et vakkert frodig plantebed til fordel for et barkbed. 

Jeg har alltid sagt; ”Om du føler at du må dekke jorden med bark, da har du enten for få planter i bedet eller for stort bed.”

Dermed basta.

Hva bør man istedet gjøre?

Hos oss planter vi alltid så mange planter i et bed at de er sammenvokste etter to, max tre sesonger. Når det er gått ti år kan det godt være at førti av de hundre du plantet er undertrykt og forvist av de andre plantene i bedet.  Resultatet er overraskende nok at du har sluppet unna luking i 8 år. Bedet har sett frodig og ferdig ut i 8 år.  Det er de sterkeste plantene som står igjen i bedet ditt. Og som en bonus så har du altså sluppet skifte bark i bedet tre-fire ganger. Fjongt hva?

Hadde man sett seg litt rundt og reflektert en smule over det man så, ville man snart ha funnet ut at lauvblader gjør samme nytten som man hevder bark gjør. Men i tillegg vil et lag med lauv under plantene gi næring til mikrorganismene i jorden. Det vil tilføre nyttige sopparter som plantene trenger til sitt næringsopptak(mycorhiza). Det vil holde på fuktigheten, og på toppen av det hele fungerer lauvet som ei dundyne om vinteren. Nedbrytere gjøre laulaget om til et luftig medium som isolerer godt.  Og så er jo lauvet mye penere enn ei glava vintermatte:)

Og så er det gratis.

Legg et lag med lauv i bedene høst og vår. Grav det gjerne litt ned om du vil. Er du av dem som synes dette ser fremmed og rotete ut, så kan du bare legge litt kompostjord oppå lauvet de første to-tre årene til plantene har dekket jorden. Etter dette lager plantene selv lauv som faller ned om høsten og det eneste du trenger å gjøre er å feie litt ekstra inn under teppet.

I forhold til sitt immunforsvar er plantene svært avhengig av sitt eget lauv. Lauvet fungerer som ei logbok for dem. Om de hadde en traumatisk opplevelse med et patogen(skadegjører) året før, vil det ofte være rester av skaden på de døde bladene. Når disse nedbrytes vil det frigies bitte små partikler fra restene av disse patogenene, som plantene kan være i stand til å oppdage. De resepterer partiklene og inne i planten kommer de til nytte ved at proteiner tar dem opp og endrer sin form, som igjen gir cellene mulighet til å produsere antistoffer. Denne kortversjonen er en hån mot en beskrivelse av hva som egentlig skjer, men den er lettfattelig. 

Dette er en av plantenes egne måter å vaksinere seg på. 

Lauv og rester av seg selv, er ytterst viktig for en plantes trivsel.

Jeg tror at grunnen til at moderne hybrider av for eksempel roser, er så mottakelige for soppsykdommer, i stor grad stammer fra deres mangel på evne til å lese denne lese seg selv på denne måten.

De moderne hybridene er fremkommet gjennom en lang rekke kryssninger. Det er kjent at mange egenskaper endrer seg og mange går tapt gjennom hybridisering, og det er sannsynlig at de dermed har mistet mye av sitt genetiske grunnlag for å opprettholde et sterkt immunforsvar. I sin søken etter det perfekte har man i dette kryssningsarbeidet ikke spurt så mye etter sunnhet, som etter skjønnhet.  

Vi er ikke så vant til å tenke på planter som levende for de beveger seg ikke så fort. Men hvor mange har ikke hørt historien om Dolly, eller Schäferhunden. Schäferhunden ble i mange år avlet slik at den skulle ha en stor manke og smalt litt lavt hofteparti. Dette førte til at den ofte var befengt med hofteleddsdysplasi. Altså vår higen etter skjønnhet på bekostning av helse.

Dette brydde vi oss om, men at rosene vi har i haven ikke klarer seg selv, tenker de fleste ikke så mye på. Vi gjør det vanskelig for oss selv ved å velge slike svake sorter.

Lauv er viktig!

Kunstgjødsel

Nitratet i kunstgjødsel er for plantene, hva amfetaminlignende stoffer er for animaler. Sterkt aktivitetspåvirkende med derpåfølgende abstinensperioder. Når nitrater tilføres jorden direkte i en mengde som tydelig overgår den mulige naturlige produksjonen, er nitrat i mine tanker ikke lenger et næringsstoff, men et vekstsignalstoff.

Vi har hos oss ikke gjødslet plantene våre de siste 25 årene. Det gjorde man heller ikke før kunstgjødselen ble tilgjengelig i etterkrigstiden. Da holdt man jorden i hevd. Å holde jorden i hevd betyr å gi tilbake det man tar fra den. Slik kan jorden være fruktbar i uendelig tid. Når man i industriell matproduksjon tilfører kunstgjødsel, fører dette til økt vekst og man henter dermed ut mer masse enn naturlig. Veldig få aktører fører tilbake biologiske masser for holde jorden i hevd. I tillegg gir slik gjødsling også økt forekomst av sykdommer som igjen øker behovet for å behandle med kjemiske sprøytemidler.

I mange områder hvor industrielt landbruk har vært fremtredende de siste 40-50 årene, er åkrene etter hvert blitt ufruktbare. Om disse arealene også hadde blitt medregnet i ”effekten” av kunstgjødsel, ville man sannsynligvis funnet ut at man mer enn like godt kunne ha drevet med tilbakeføring av biologiske masser og vekselbruk, framfor ensidig utnytting av jordressurser. Dette er etter mitt skjønn nøkkelen til langsiktig og bærekraftig landbruk.

Om du i hagen holder jorden i hevd, vil det medføre mye mindre arbeid enn alle konsekvensene som kunstgjødselbruk medfører.

Jeg mener kunstgjødselen medfører og er en vesentlig del av årsakene til:

 

Bruk av giftmidler som er helseskadelige, og i stor grad forstyrrer naturlige økosystem. Den abnorme veksten som følger av forholdsvis store doser kunstgjødsel fordelt på to-tre gjødslinger i sesongen, gjør at plantene i tiden mellom gjødslingene blir svake. Den kraftige veksten gjør at planten strekker seg og andre byggestener i en plantes naturlige vekst blir ikke like raskt tatt opp som veksten skulle tilsi. Dette medfører tynne cellevegger som lettere lekker sukkerholdige sekreter som for eksempel sopper og lus kan finne frem til fra lang avstand. Det blir derfor vanskelig å klare seg uten sopp og insektgifter i form av kjemiske sprøytemidler. Når disse benyttes vil de ofte også drepe nyttige insekter og sopper, som resulterer i et behov for gjentatte behandlinger. Ved å Når man på en slik måte fjerner mange insekt og sopparter vil næringsgrunnlaget for andre organismer i det stedlige økosystemet bli vesentlig forstyrret. Og mange opportunistiske skadelige arter vil dermed også lettere kunne formere seg raskt og gjøre ytterligere skade, som igjen krever enda mer bruk av sprøytemidler......

Mose i plenen kan veldig gjerne komme av leirholdig jord, skygge, eller dårlig drenering. Men når alle millionene av gressplanter i en plen trives, så er det ingen mose som får anledning til å etablere seg. Periodene mellom gjødslingene kan bli lange og etter den søte kløe kommer som kjent den sure svien. Gressplantene er svake etter en voldsom vekst fra gjødslingen og vokser nå svakere enn normalt. Mosen vet å innfinne seg der motstanden er lav. Og gressplanten som til vanlig er en kriger der den gror kan i slike perioder miste mye av evnene sine til å sende ut stoffer i rotsonen som hindrer andre i å etablere seg. Derfor ser vi tydelig forskjell på planters evne til å etablere seg og trives i gress og englignende omgivelser. Mange av våre hageplanter slutter nærmest å vokse om vi lar gresset komme for nærme dem. Det er fordi de fleste av hageplantene vår kommer fra busk og skogområder hvor det er for lite lys til at de fleste gressarter trives. Så når gresset er i ”kjelleren” i etterkant av en gjødselrunde, er den svak og mosen kan lettere etablere seg. 

Avrenning av nitrater til vassdrag er et problem som fører til gjengroing. Avrenning skjer fordi Nitrogenformen i kunstgjødselen, nitrat, ikke kan binde seg i jorden. I naturlig jordsmonn er det meste av nitrogenet bundet i proteinform og blir der omdannet etter behov til bruk for plantene.

All nitraten som ikke treffer en planterot vaskes videre nedover i jorden og ut med grunnvannet som til sist treffer vassdrag. 

Det er i tillegg trist at mye energi som går med til produksjon av kunstgjødsel dermed har gått til spille.

Dårlige forståelse omkring planters liv og behov. Vi lever opp i en tid hvor nesten alle synes det er naturlig at plantene de kjøper ser ut som de gjør og at vi må innfinne oss med å fortsette med kunstig åndedrett hjemme i hagene våre også. Hos de fleste produsenter står plantene med dryppslanger som tilfører flytende næring jevnlig en jord bestående av torv.