Godvår er essensen av det vi har lært, arbeidet for, forsket på og oppdaget gjennom våre 106 år som Randesund Hagesenter.
Vår inderlige interesse for biologien til både planter og levende jord har gitt oss erfaring som gir deg råd, levende planter og jord i verdensklasse.
Det de fleste ser ut til å glemme dersom plantene ikke trives, er hvor planten henter sin trivsel fra. Fra jorden! Vi bruker kun levende jord. Helt uten gjødsel.
Hva er #godvårmetoden? Det er å gjøre planter på plantens vis, ikke på ditt vis. Det viktigste i #godvårmetoden er at vi aldri under noen omstendigheter bruker gjødsel. Dette kan overraske mange, og vi forstår dere. Vi skal prøve å forklare det enkelt; gjødsel går inn i plantene og får de til å vokse fort. Dette er ikke naturlig for planten, og det som oftest skjer er at plantenes immunforsvar svekkes, noe som åpner de opp for sykdommer, og ofte dør plantene mens du lurer på hva du har gjort feil.
Vi bruker ikke gjødsel. Vi bruker levende jord. Altså Ø-kompost. I denne levende jorden finnes det bittesmå mikroorganismer som gir planten akkurat den næringen plantene dine trenger. Disse mikroorganismene derimot, de trenger mat. Den maten heter Lupin & HønePøne. En miks vi har laget som er helt naturlig, og gir de sunneste, sterkeste og flinkeste plantene, helt uten sykdommer.
Så, har du problemer med plantene dine må du først svare på dette spørsmålet; står planten din i god, levende jord full av herlige mikroorganismer? Er svaret ja, så er neste spørsmål; får disse mikroorganismene riktig mat? Og til slutt. Får plantene dine godt vann og riktig lys?
Dersom du må svare nei på enkelte av disse spørsmålene vil vi anbefale deg å potte om plantene dine fort som en fei.
#godvårmetoden er den ultimate måten å plante på. Selve plantingen er en særlig tøff hendelse i livet til en plante. Når planten våkner opp på et nytt sted er det viktig at alle mulige symbioseforhold er til stede. Med #godvårmetoden får planten en sømløs og behagelig inngang til sitt nye sted. Det tar ikke lenger tid, bare veldig annerledes. Det kan vi alltids spandere :)
Han sier også at du nok bør glemme det dine foreldre lærte deg om hagestell. Faktisk så bør du glemme det nesten alle prøver å lære deg om hage.
Og hvis noen sier du trenger gjødsel for å få en grønnere plen, kan du svare med stor ro at det stemmer ikke.
Alt du trenger å vite står i denne boka.
- 1 -
Vi liker å kalle plantene våre for flinke. Vi har også planter vi kaller for pasienter, og det er de plantene vi akkurat har handlet inn. Vi behandler de rett og slett som pasienter, og vi selger de ikke videre til deg før de er helt klar for å stå på egne bein.
- 2 -
Plantene henter sin næring fra jorden den står i. De fleste butikkplanter selges i torv, og blir ikke pottet om i de tusen hjem. Vi selger enten planter i god og levende jord, eller som barrot. Riktig jord = flinke planter.
- 3 -
Godt vannDe fleste overvanner sine planter uten å vite det. Stikk fingeren din så langt ned i jorden på planten din som du bare kan før du vurderer å vanne. Er det helt tørt der nede er det tid for å vanne. Er det kalt eller fuktig der nede, avventer du litt. La gjerne en bøtte stå ute når det regner, dette vannet elsker plantene dine!
For å forklare det enkelt; gjødsel går inn i plantene og får de til å vokse fort. Dette er ikke naturlig for planten, og det som oftest skjer er at plantenes immunforsvar svekkes, noe som åpner de opp for sykdommer, og ofte dør plantene mens du lurer på hva du har gjort feil.
Vi bruker ikke gjødsel. Vi bruker levende jord. Altså Ø-kompost. I denne levende jorden finnes det bittesmå mikroorganismer som gir planten akkurat den næringen plantene dine trenger. Disse mikroorganismene derimot, de trenger mat. Den maten heter Lupin & HønePøne. En miks vi har laget som er helt naturlig, og gir de sunneste, sterkeste og flinkeste plantene, helt uten sykdommer.
Les mer om dette her.
Jeg sier setningen "enklere blir det ikke" utallige ganger per dag, og det jeg brenner aller mest for er at mennesker flest skal forstå at det er super enkelt å dyrke sine egne friske, gode og herlige grønnsaker. Selv er vi nesten selvforsynte i vårt hus, og vi er en sterk og frisk familie.
Med enkle få triks blir en ekspert på dette!
Planter spiser øverst i jorden og drikker nederst. De vil ikke ha jord i vannet når de drikker, derfor har vi alltid sand i bunnen av pottene.
Over sanden har vi god levende jord.
Enklere blir det ikke!
Ikke så for tidlig, ikke ha for høy temperatur, og pass på å ha nok lys.
Husker du dette, er sjansen stor for at du vil lykkes med såingen. Det er viktig å sette seg inn i hvor lang spiretid de forskjellige frøene har, og om de bør sås inne på forhånd, eller direkte på friland.
Å SÅ INNENDØRS. Skal du så inne, gjøres det enten i et brett eller i potter. I brett sår man i rader, eller ved å drysse frøene jevnt utøver. I potter stikker man ett eller flere før, avhengig av hva man sår. I begge tilfeller bør du legge sand nederst, så god jord, og deretter frø. Klapp både sandlag og jordlag godt før du sår. Er frøene store, kan de trykkes litt ned i jorda. Er frøene små, legger du dem på toppen av jorda og sikter litt jord oppå. Deretter legger du på et lag med vermiculitte, som gir en tørr og beskyttende overfalte. Det er viktig, siden rothalsen på frøene er et sårbart område. Vann godt til slutt og dekk til med glassplater eller plast.
Sår du i brett, er det på tide å prikle når frøet har utviklet ett eller to voksne blad. Prikling er å skille småplanter forsiktig fra hverandre for plante dem enkeltvis i potter for å gi dem bedre vekstforhold. Voksne blad er bladene som utvikler seg etter frøbladene som kommer først ut av frøet. Ta forsiktig tak i en liten klump med småplanter og legge dem på et papir. Gjør klar en potte med sand og god jord, lag en grop i jorda, hold i et av frøbladene og slipp roten til den lille planten nedi så roten henger fritt. Vann rikeligs så jorda pakker seg forsiktig rundt de ømtålige røttene. Mange sorter klarer seg fint når de prikles, men agurk og de fleste i dens familie liker ikke å få jord på rothalsen. Derfor før de sås direkte i potter fra starten.
Temperaturen er avgjørende for om frøet spirer eller ei. De fleste frø trenger rundt 20-25 grader for å spire, men når de har begynt å spire, bør temperaturen senkes til under 20 grader. Salat, derimot, spirer best mellom 14 og 18 grader. Mange grønnsaker som skal stå ute vil gjerne ha temperaturen ned i 12-15 grader når de har fått et par voksne blader.
Å SÅ UTENDØRS. Mange frø kan sås på friland om våren, når jorda er blitt varm. Da lager du ei grøft som du fyller med grønne og brune blader, og god kompostjord. Gjerne også Høne Pøne og Lupin. Slik får du ei skikkelig næringsrik ursuppe. Dekk med 5-10 cm god jord. Lag en liten v-formet renne og putt oppi frøene. Nå vil de først spire i den gode jorda, for deretter å strekke røttene sine ned i den næringsrike blandingen under. Her får de skikkelig supermat, og takker ved å produsere knasende spø og velsmakende grønnsaker.
SOMMER OG HØSTSÅING. Hvis du sår tidlig, vil du oppleve at spinat, ruccola, og noen salater går i blomst på forsommeren. Å gå i blomst gjør dem mindre egnet som mat. Dette kan du unngå ved å så oftere og i små porsjoner. Det er også en god idé å ta enda en ny sårunde i juli, så kan du spise grønt fra egen hage til langt utpå høsten. Det du sår sent, er også mye mindre utsatt for møll og larver.
Å så, vente og høste, er en klassisk øvelse i tålmodighet. Klarer du det, er det en sann glede. Oppdag alt det smakefulle som etterhvert dukker opp av jorda.
Bruker du god kompostjord i krukkene dine, trenger du ikke bytte ut jorda hver sesong.
Tvert i mot, jorda blir bare bedre og bedre år for år.
Gjorde du som du burde i fjor, altså fylte sand i bunnen og brukte god kompostjord, er krukkestellet om våren enkelt. Klipp bort visne kvister på buskene eller staudene i krukka, og dytt rasket ned i jorda. Du kan også blande inn grønne blader og en epleskrott eller to. Samtidig blander du inn i jorda en neve med Lupin & Høne Pøne, så er krukka klar for en ny sesong. Hvis du ikke har brukt kompostjord, men annen jord som stort sett består av torv, og kanskje til og med har blitt forledet til å bruke lecakuler i bunnen, er det bare å starte på nytt.
"Altså - sand først, så et 25-30 cm lag med kompostjord av den beste sorten. Vanlig plantejord (torv) er det ingen planter som liker, kanskje bortsett fra noen myrplanter. Og sånn for ordens skyld; kukompost er et godt stykke fra beste sorten med sitt nærmere 70% torvinnhold. Lecakuler er det fortsatt ingen planter som vet hvordan de kan nytte."
Morten Bragdø
Når våren kommer...
